Blir du forvirra når du prøver å sjekke lønnsslippen? Her er en guide for å hjelpe deg.
Hver gang du får lønn, skal arbeidsgiveren gi deg en skriftlig lønnsslipp. Den forklarer hva du får betalt og hvor mye du blir trukket i lønn. Det er norsk lov. Men arbeidsgiverne har ulike lønnssystemer og oppsettet i lønnsslippene er forskjellig. Noen opplysninger skal absolutt med, andre er valgfrie.
Dette er det du trenger å vite for å kunne forstå lønnsslippen din.
Hvem som får lønna: Ditt navn og fødselsnummer.
Hvem som betaler lønna: Arbeidsgiverens/bedriftens navn.
Når lønna skal inn på konto: Dato for lønnsutbetaling og måneden lønna er for. Datoen for lønnsutbetaling skal stå i arbeidskontrakten din. I Norge er det vanlig å få lønn én gang i måneden.
Hvor lønna skal: Kontonummeret ditt kan også stå på lønnsslippen. (Kontonummeret skal stå i arbeidskontrakten.) Det er i hovedsak ikke lov å betale lønn i kontanter. Lønn skal overføres til din bankkonto.
Fast lønn står vanligvis først med beløpet før skatt, altså brutto lønn.
Hvis du jobber på timebasis, finner du dette under variabel lønn eller timelønn. Det skal stå hvor mange timer du har jobbet, hva timelønna er og beløpet du har tjent før skatt.
Et tips: Ta bilde av timelista di før du skal levere den til arbeidsgiveren din. Da har du bevis, hvis lønnsslippen sier noe annet enn det som står på timelista.
Lønnstillegg du kan få for arbeid på kvelder, netter og i helger heter tillegg for ubekvem arbeidstid eller ulempetillegg.
Viktig å merke seg: Du har bare krav på kvelds-, natt- og helgetillegg hvis arbeidsplassen din har tariffavtale. Arbeidsgiveren din er ikke lovpålagt å gi deg disse tilleggene.
Tillegg for overtid. Det skal stå hvor mange timer du har jobbet overtid og hvor mye du skal ha betalt for hver time. (Dette er noe annet enn tillegg for ubekvem arbeidstid.)
Hvis du jobber mer enn 9 timer om dagen og 40 timer i uka, skal arbeidsgiveren din betale deg «overtidstillegg», ifølge norsk lov. Når du jobber overtid, skal du få minst 40 prosent mer enn din vanlige timelønn. Bedrifter med tariffavtale gir ofte høyere overtidstillegg enn bedrifter uten tariffavtale.
Feriepenger: Arbeidstakere i Norge har rett til feriepenger fra arbeidsgiveren sin. Feriepenger kommer i stedet for lønn i ukene du har ferie.
På lønnsslippen står beløpet som viser hva feriepengegrunnlaget i lønningsmåneden er. Det skal også stå feriepengegrunnlaget hittil i året.
Feriepengene skal være minst 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget du opparbeider deg i løpet av et år. Jobber du i en bedrift med tariffavtale, er det vanlig at den gir deg rett til 12 prosent av feriepengegrunnlaget. Er du over 60 år har, du rett på minst 12,5 prosent, ifølge loven.
Feriepengene skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien.
Husk dette: Hvis du ikke var i jobb året før, har du heller ikke tjent opp feriepenger. Men du har likevel rett til feriedager, opplyser Arbeidstilsynet.
Vanligst er det at skatt for lønn trekkes etter tabell og heter tabelltrekk. Nummeret på tabellkortet ditt (skattetabellen), skal stå på lønnsslippen og står også på skattekortet ditt. Tabellnummeret viser hvilken tabell arbeidsgiver skal bruke for å regne ut skattetrekk ved lønnsutbetaling.
Tabelltrekket skal bare brukes hos din hovedarbeidsgiver, som betyr der du tjener mest. Tabellkortet skal ikke brukes av flere arbeidsgivere for samme periode. Da risikerer du å få restskatt.
Har du jobbet overtid, og har tabellkort, skal du trekkes i skatt etter tabellkort. Det er vanligst at hovedarbeidsgiver trekker skatt for lønn etter tabellkort.
Har du flere arbeidsgivere, skal de som ikke er din hovedarbeidsgiver bruke prosentkort for å beregne skatten.
SPARETIPS: Hvis du har råd til det, kan du avtale med sjefen å trekke ekstra skatt hver måned. Det heter frivillig forskuddstrekk. Det er for å unngå baksmell og heller få litt penger igjen på skatten neste år, altså en måte å spare på.
Hvis du får frynsegoder fra jobben din, som gratis mobiltelefon og -abonnement, internett eller synsundersøkelse, må du skatte av en del av det arbeidsgiveren betaler for dette. Beløpet du må skatte av, skal stå på lønnsslippen.
Noen får ekstra forsikringer fra arbeidsgiveren sin, som for eksempel livsforsikring, ekstra forsikringer for ulykker, uførhet og en bedre forsikring for yrkesskade. Disse forsikringene må du skatte av.
Arbeidsgiveren kan trekke deg i lønn for å betale din del til pensjonsordningen som alle skal ha gjennom jobben. Dette er en prosentandel, for eksempel 2 prosent av lønna di.
Er du medlem i en fagforening, er det vanlig at arbeidsgiveren din trekker fra kontingenten fra lønna og betaler den til fagforeninga. Den beregnes vanligvis av en prosentandel av samlet lønn og overtid før skatt, for eksempel 1,4 prosent.
Har dere en lokal fagforeningsklubb på arbeidsplassen, er det vanlig å også betale et mindre kronebeløp til klubben hver måned. Arbeidsgiveren trekker det fra lønna og betaler til klubben.
Lønnsslippene skal oppgi hvor mye du er trukket i skatt i lønningsmåneden og hvor mye du er trukket hittil i året.
Når det gjelder trekk i lønna, er det en ting som er viktig å huske:
Mange lønnstrekk må arbeidsgiveren gjøre fordi det er lovpålagt, som for eksempel trekk for skatten du må betale og trekk som er avtalt i tariffavtale.
Andre trekk må arbeidsgiveren avtale med deg skriftlig.
Arbeidsgiveren har også mulighet til å trekke deg i lønn for å betale erstatning til arbeidsplassen, men bare hvis du innrømmer skriftlig at du faktisk har erstatningsansvar.
Det er faktisk lov for arbeidsgivere å skrive lønnsslipp for hånd, bare håndskriften er forståelig og lønnsslippen inneholder det den skal, opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet til FriFagbevegelse.
– Da hadde jeg sjekket opplysningene hos Skatteetaten med en gang, sier Merete Flølo Grethens, økonomileder i fagforbundet Handel og Kontor i Norge.
Lønnsslippen er arbeidstakers dokumentasjon for lønn og forskuddstrekk, opplyser Skatteetaten. Det er Arbeidstilsynets oppgave å kontrollere at en arbeidsgiver utsteder lønnslipper. Skatteetaten kan kreve å få lønnsslipper utlevert i forbindelse med kontroll av virksomheten.
– Hvis du ikke får lønnsslipp, er det viktig at du tar kontakt med Arbeidstilsynet og Skatteetaten, sier avdelingsdirektør Regine H. Vastvedt i Skatteetaten til FriFagbevegelse.
Tekst: Yngvil Mortensen
Presentasjon: Nina Amdal